Offisiell Eva Solo nettbutikk Gratis frakt på kjøp på 499 NOK

FAQ

Eva Solo & ReSea Project

Hvordan er Eva Solo en del av kampen mot plastforurensning i havet?

Eva Solo er ansvarlige for å samle opp 3500 kg (3,5 tonn) plast fra havet hvert år gjennom et samarbeid med ReSea Project. En typisk halvliters engangsvannflaske veier 20 gram, som betyr at Eva Solos bidrag og engasjement i ReSea Project tilsvarer fjerning av 175 000 plastflasker fra havet.

Kan Eva Solo bruke den oppsamlede havplasten til fremstilling av drikkeflasker?

Gjenbrukt plast fra havet er ikke godkjent til produkter som er i direkte kontakt med næringsmidler som vann, kaffe og juice. Ved å velge en drikkeflaske du kan bruke om igjen og om igjen, er du med på å gjøre en forskjell for miljøet. Undersøkelser viser at en gjenbrukbar drikkeflaske sparer miljøet for ca. 1500 halvlitersflasker i året (kilde).

Hvordan samles plasten opp?

All oppsamling av plast skjer etter en veldokumentert prosess, for å sikre fullstendig transparens i arbeidet som utføres, samtidig som det hele gjøres med respekt for økosystemer og dyreliv. Våren 2021 ble ReSea Project nummer to i verden til å få en sertifisert prosess for oppsamling av havplast. Sertifiseringen av oppsamlingsprosessen kommer fra det globale kvalitetssikringselskapet DNV GL. En sertifisering fra en uavhengig tredjepart sikrer at plasten kan spores helt tilbake til stedet der den ble samlet opp i hav og elver. Det gir den nødvendige tilliten og transparensen rundt oppsamlingen av plast fra vannområder og den reelle forskjellen som gjøres for å redusere plastforurensning i verdenshavene.

I samarbeid med DNV GL har ReSea Project utviklet et digitalt sporingssystem basert på blokkjedeteknologi. Det gjør det mulig å spore plasten fra den blir hentet opp av havet med nett, til den blir overlevert til gjenbruk og avfallshåndtering. Alle plastsamlerne til ReSea Projects bruker sporingssystemet til å dokumentere alle ledd i oppsamlingsprosessen med bilder og koordinater. ReSea Project kan dermed overvåke all oppsamling, samtidig som DNV GL kan verifisere det hele uten nødvendigvis å være fysisk til stede på oppsamlingsstedene.

Kan havplasten gjenbrukes?

Ja, det kan den. Mye av plasten som samles opp, kan gjenbrukes, men plasten kan ikke godkjennes for matvarer og dermed ikke brukes til fremstilling av produkter som kommer i kontakt med næringsmidler som vann, juice og kaffe.

Med det økte behovet for grønne løsninger er det heldigvis flere og flere virksomheter som blir med. Dette er virksomheter som gjerne har spesialisert seg på å gjenvinne plast, og som i stigende grad også er i stand til å gjenbruke selv de mest gjenstridige typene plast som har ligget lenge i naturen. Mye av plasten ReSea Project samler opp, kan gjenbrukes, fordi oppsamlingsstedene ligger strategisk til. Det betyr at plasten i mange tilfeller kan samles opp før den blir liggende for lenge i vannet, slik at den er mindre medtatt av saltvann og UV-skader. Men det kreves en innsats videre for å kunne gjenbruke mest mulig av den plasten som samles opp. ReSea Project går derfor sterkt inn for å få til flere partnerskap med offentlige og private aktører, slik at flere kan gjenbruke den totale mengden sertifisert havplast, som igjen kan tjene et nytt formål og dermed bidra til å redusere den globale produksjonen av konvensjonell plast.

Hvordan gjenbrukes plasten?

Det avhenger i stor grad av bruksområdet. ReSea Project sørger for at plasten sorteres og leveres til statskontrollerte ”Waste Banks”, som tar seg av den videre distribueringen av plasten. Plasten gjenbrukes ved «shredding» (der plasten «rives» i bitte små stykker) og granulering (der plasten smeltes om og omformes til granulat). Noe av plasten brukes til grovere plastprodukter (f.eks. presenning, plastkasser, paller, sement og i byggeindustrien) og noe brukes til emballasje, tekstil og lignende. Det gjelder imidlertid ikke emballasje som kommer i kontakt med næringsmidler, eller produkter som brukes på huden.

Hvilke typer plast er det ReSea Project samler opp?

ReSea Project samler opp alt plastavfall i hav og elver, men følgende plasttyper er de vanligste:

    • PET (særlig plastflasker er et stort problem i havet og naturen)
    • HDPE (plastposer av en kraftigere kvalitet enn dem du kjenner fra butikken)
    • LDPE (tynnere engangsposer, bobleplast, matfilm)
    • PP (skruelokk, sugerør, bokser til kremer)
    • PVC (kredittkort, plastrør, syntetisk skinn)
    • PS (”plastskum” som er mye brukt i takeaway-emballasje)

Hva skjer med plasten som samles opp?

Basert på informasjon fra de forskjellige gjenbruksstedene har ReSea Project følgende estimerte fordeling: 70 % gjenbruk og 30 % som ikke kan gjenbrukes. ReSea Project overleverer plasten til statskontrollerte gjenbruksstasjoner, som sørger for at den innleverte plasten går til verdige gjenbruksformål. Estimatet kan imidlertid variere, fordi det avhenger mye av områdene plasten samles opp fra, og hvor dårlig stand den er i. Et av ReSea Project’ kjerneområder fra 2021 og fremover er derfor å finne flere partnere som kan ta imot og gjenbruke selv de mest gjenstridige plasttypene. Målet er å komme så nærme 100 % som mulig.

Den plastmengden som ikke kan gjenbrukes, sendes til et statskontrollert landdeponi. Det er på langt nær det mest ideelle, men ved å velge kontrollerte landdeponier, skjer det et miljømessig tilsyn, i motsetning til hva som er tilfelle på mange private landdeponier i Indonesia. ReSea Project er overbevist om at plast uansett tilstand og type ikke hører til i havet. Derfor fjerner vi alt plastavfall vi kommer over, fordi det om ikke annet er enklere å kontrollere det på land. Indonesias regjering har heldigvis innsett viktigheten av å ta et oppgjør med avfallsproblematikken. Man er derfor ferd i med å bygge 12 forbrenningsanlegg, som kan omgjøre avfall på landdeponier til grønn energi. Samtidig kommer det flere private investeringer i gjenbruksanlegg i Indonesia, noe som bidrar til en bedre håndtering av plast og annet avfall.

Hva er ReSea Project?

Som et ledd i miljøansvaret etablerte den danske emballasjeprodusenten Pack Tech A/S i 2015 merket Ocean Waste Plastic (OWP). Formålet var å få virksomheter over hele verden til å bruke emballasje laget av PCR-plast (Post-Consumer-Recyled), noe som samtidig fjerner nøyaktig den samme mengden fra hav og elver. I takt med at flere merker, særlig i kosmetikk- og skjønnhetsbransjen, har valgt å erstatte den tradisjonelle plastemballasjen med OWP, ble man i Pack Tech A/S samtidig møtt med stor interesse fra virksomheter som ikke nødvendigvis hadde et emballasjebehov, men som derimot ønsket å gjøre mer for miljøet og bidra til å håndtere problematikken med plast i havet. Det førte til at ReSea Project ble stiftet. En oppsamlingsløsning som gjør det mulig for alle typer virksomheter å være direkte involvert i arbeidet med å håndtere vår tids største miljøtrussel for planeten.

ReSea Project er en formålsdrevet virksomhet, med mål om å bekjempe havplastforurensningen. Med en oppsamlingsløsning som er basert på sirkulær økonomi og drives av lokalsamfunn i Indonesia, er det ikke bare plasten som flyter i hav og elver som blir tatt hånd om: Det skapes også arbeidsplasser og økonomisk vekst i lokalsamfunn preget av fattigdom, noe som er en viktig del av arbeidet til ReSea Projects. Ved å sørge for gode arbeidsvilkår og hjelpe teamet og familiene deres økonomisk opplever teamet av plastsamlere og familiene deres en enorm sosial forskjell, fordi de kan betale for skolegangen til barna sine og oppnår bedre levekår generelt. Ifølge CEIC var minstelønnen i Indonesia i 2019 på bare 680 DKK i måneden. ReSea Project gir i gjennomsnitt en lønn på 3000 DKK i måneden til plastsamlerne sine i Indonesia.

Tilstedeværelsen i lokalsamfunn bidrar til opplysning om riktig avfallshåndtering, og med involveringen av virksomheter over hele verden samt etablering av partnerskap med relevante interessenter, settes det fokus på at plastproblematikken er et globalt problem som krever globalt ansvar og handling for at trusselen mot økosystemer, dyreliv og mennesker skal kunne løses. Innsatsen til ReSea Projects øker i takt med at flere og flere virksomheter over hele verden bidrar i arbeidet for et plastfritt hav.

Hvorfor opererer ReSea Project bare i Indonesia?

Indonesia er verdens andre største bidragsyter til forsøplingen av plast i havet. Det anslås at 15 % av den årlige plastforsøplingen i verden stammer fra Indonesia. Samtidig er landet hardt preget av at land i Vesten sender avfallet sitt til Indonesia, noe som belaster de allerede manglende ressursene til å håndtere de store avfallsmengdene som hoper seg opp i landet. Til tross for manglende infrastruktur når det gjelder avfall, er man gode til å gjenbruke mange plasttyper i Indonesia. Men det er behov for flere private investeringer fra inn- og utland for å bidra til utviklingen og påvirke regjeringen til å iverksette større tiltak mot plastforurensning. Fordi Indonesia samtidig er plaget av fattigdom og arbeidsledighet, så ReSea Project muligheten til å bekjempe plastproblematikken og samtidig gjøre en sosial forskjell i lokalsamfunn, i takt med at flere virksomheter bidrar til innsatsen. ReSea Project ønsker å dekke flere steder i Indonesia, men målet er å spre løsningen til andre steder i verden som har lignende sosiale og miljømessige problemer. Teamet av plastsamlere arbeider under normale omstendigheter som fiskere i Indonesia. På grunn av plastforurensning og lave inntekter er det vanskelig å fange fisk og opprettholde inntekten. Via ReSea Project er de i stand til å supplere inntekten ved å fjerne plast fra hav og elver.

Eva Solo To go

Bytt ut engangsflasken eller kaffekoppen med en resirkulerbar løsning og støtte opprydding samtidig i sjøen